Laserlys er rent lys med én bølgelengde

En laser er en lyskilde som avgir rent lys, det vil si at alt lys en laserlampe avgir har samme bølgelengde. Våre laserlamper er dioder. Siden bølgelengden er det som gir fargen på lyset vil det også si at en laserdioder har kun en farge.

Ting som er greit å vite om lasere og laserlys når du skal behandle (eller behandles) med laser

Materialet laserlampen er laget av bestemmer fargen på laserlyset

Hvilken farge laseren lyser med, er avhengig av hvilket materiale som er brukt for å lage laseren. Våre svake lasere er diodelasere (de tilsvarer en LED, men er laserlamper i stedet for vanlige lamper). Når vi skal si hvilken laserdiode vi bruker kan vi oppgi dette med enten å si hvilke materialer som brukes for å lage lyset i laserdioden (for eksempel Gallium Aluminium Arsenid, GaAlAs), eller vi kan velge å si hvilken bølgelengde laserdioden avgir (904 nm). For å gjøre det enkelt her, oppgir vi i Irradia konsekvent bølgelengden f or å fortelle hvilken laserdiode vi snakker om, men når vi forteller også gjerne hvilke materialer de er laget av slik at du skal kunne sammenligne med andre lasere eller forskningsmateriale som oppgir materialer heller enn bølgelengder.

 

Fargen på laserlyset har betydning for behandlingen den passer best til

Når laseren brukes til behandling, er det litt forskjell på hva de forskjellige fargene (=bølgelengdene) på lyset oppnår. For LLLT-lasere (Low Level Laser Therapy) slik våre MID-lasere er, er de vanligste bølgelengdene rødt lys (vi bruker 635 nm) samt to infrarøde – 808 og 904 nm. Forskjellene på disse er hovedsaklig hvor langt inn i vevet de kommer. Dette er også en av de store forskjellene mellom vanlig lys og laserlys – laserlyset kan komme langt inn i vevet. Vår laser med 904 nm, som er den som kommer lengst inn, kan behandle 4-5 cm inn i en muskel.

Koherens gjør laseren mer effektiv ved behandling enn vanlig LED

En spesiell egenskap ved lys fra en laser, er at lyset er koherent. Det vil si at lyset avgis i lange, sammenhengende bølger, noe som skjer pga den spesielle måten lys lages på i en laserdiode. Denne egenskapen gjør at laserlyset danner såkalte “spekler”, det vil si et slags prikkemønster som også synes langt nedet i vevet. I hver av “prikkene” oppnår man en større metning av lys enn man får hvis man ikke har koherens og derved ikke får spekler. Speklene gjør at man får så stor konsentrasjon av lys langt inn i vevet, at man kan behandle langt innenfor overflaten, noe som ikke er mulig med vanlige lyskilder [https://www.researchgate.net/publication/233783045_The_importance_of_coherence_in_phototherapy].

Lysdioder (LED) og laserdioder brukes begge i såkalt PBMT - PhotoBioModulation Therapy

Begrepet “PBMT” (eller PBM) blir stadig oftere brukt om den behandlingseffekten vi ser fra laser, der lys kan tas opp i celler og brukes til raskere helbredelse av skadede eller svekkede celler. PBMT omtaler behandling med vanlige lysdioder eller med laser, det er viktig å sjekke referansen nøye for å se om det er laserdioder eller lysdioder som er brukt. Evidensen (bevisbyrden) for effekt av vanlige lysdioder, særlig til behandling av skadede celler som ikke er i overflaten, er langt dårligere enn den er for lavenergi laser. Men, siden lysdioder er langt billigere enn laserdioder å produsere (og derved å kjøpe) er det mange som ønsker å bruke lysdioder i stedet. Vær obs på at siden det er laserdiodene som er dyre, er det viktig å sammenligne antall laserdioder på apparatet for å se hvor effektivt det er til behandling, lysdiodene gir ikke en tilsvarende effekt (i Irradia bruker vi kun lysdioder som guider til brukeren for å vise at apparatet er aktivt).

Medisinske lasere kan være terapeutiske, kirurgiske eller kosmetiske - forskjellene kommer fra mengden energi som brukes

Lasere kan gjøres sterke eller svake avhengig av hvor mye energi laseren bruker. Energien måles i Watt (skrives W) eller Joule per sekund (J/s).  Når man skal sammenligne laseres styrke pleier man å oppgi energi avgitt for hver laserlampe (for diodelasere – antall Watt per diode). En sterk laser, som avgir mye energi per laserlampe, fører til en sterk oppvarming der lyset fra laseren treffer. En svak laser gir ingen oppvarming, kun synlig eller usynlig lys.

Sterke lasere er kirurgiske og kan skjære i vev

Sterke lasere brukes for å skjære, koagulere eller brenne bort vev eller lignende, fra overflaten. Disse kalles ofte “kirurgiske” lasere, siden de kan erstatte kirurgens skalpell, eller for “estetiske” lasere for hårfjerning, hudforynging, fjerning av tatoveringer og føflekker ol.

Svakere lasere er terapeutiske og har ingen kjente bieffekter

For å behandle inne i vevet, hjelper det ikke med sterke lasere – er laseren for sterk, vil den varme opp vevet for mye. Energien som vevet tar opp blir alltid sterkest ved overflaten, og for en trygg behandling langt inne i vevet må laseren være så svak at den ikke kan brenne i overflaten. Det er derfor de svake laserene, de terapeutiske laserene som Irradias MID-lasere, er ideelle for slik behandling.

Lasere klassifiseres etter styrke, medisinske lasere er som regel i klasse 3 eller 4

Det finnes et klassifikasjonssystem for lasere avhengig av styrke – klasse 4 lasere er de sterkeste, klasse 1 de laveste [https://dsa.no/laser-og-lys/laserklasser ]. Normalt er medisinske lasere enten i klasse 3 (dvs svakere enn 500 mW) eller klasse 4, der 4 er sterke medisinske lasere og 3 er svakere, gjerne kalt “terapeutiske” lasere (det er disse som er LLLT-lasere). Irradias MID-lasere er svake lasere (3B, 3R eller 1), mens våre Q-switchede, CO2 og hårfjerningslasere er sterke (klasse 4).

Dose med laserlys vevet får tilført er det viktigste når man behandler med terapeutisk laser

Når laserdioden holdes på samme sted (eller gjentatte ganger sveipes over et gitt punkt) sier vi at vevet får tilført en gitt dose med laserlys. Dosen oppgis i Joule per cm2 – J/cm2. Det å måle hvilken dose laseren utstråler (altså energien i lyset som avgis) er komplekst, fordi størrelsen på strålekilden (hullet lyset kommer ut av) varierer fra en laser til en annen, særlig fra en produsent til en annen. I tillegg er det å måle hvor mye som er mottatt i vevet er en utfordring, fordi forskjellige typer vev har forskjellig gjennomskinnlighet (for eksempel går lyset lenger i fettvev enn i muskelvev). Sterke farger vil også absorbere lyset slik at tilført dose blir lavere – for eksempel vil både mye blod i veien for laserstrålen og mye melaning ha innvirkning på dosen underliggende vev får tilført. Laserdiode i kontakt med huden vil gi større inntrenging enn når den holdes 1 cm over huden.

Funker det?

Det har tatt ganske lang tid fra man begynte å behandle med svake lasere (i 1968) til det har blitt anerkjent at lasere faktisk har en signifikant effekt i studier (dobbel-blind-tester) på mennesker. Man antar at mye av usikkerheten har skyldtes at det er svært mange parametre som kan varieres når man behandler. De siste årene har det kommet gode studier som sier noe om dette, se for eksempel [https://www.researchgate.net/publication/329577396_Review_of_light_parameters_and_photobiomodulation_efficacy_Dive_into_complexity]. Effekten av såkalt fotobiomodulering – PBM – på vev hos både mennesker og dyr er nå godt dokumentert gjennom svært mange studier, noe man kan se for eksempel ved å søke på dobbel blind-studier om pbm som er gjennomført [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/?term=lllt+double+blind ]