Irradias MID-lasere

Hva er en laser

En laser er en lyskilde (en “lampe”) som avgir rent lys. 

Siden bølgelengden er det som gir fargen på lyset vil det også si at en laserkilde avgir kun en bølgelengde. Hvis man trenger flere bølgelengder til en behandling, bruker man flere laserkilder sammen.

Laseren kan være laget på forskjellige måter, men den som normalt brukes for LLLT-lasere som Irradias lasere, er å bruke dioder. Det koster mer å produsere en laserdiode enn vanlige lysdioder (LED). 

Hvilken farge laserdioden lyser med, er avhengig av hvilket materiale som er brukt for å lage laseren. De vanligste brukt i medisinske lasere er grønn, rød og forskjellige infrarøde farger (infrarødt lys er usynlig). Irradias lasere har rødt og infrarødt lys. 

 Når vi skal oppgi hvilken laserdiode vi bruker kan vi enten å si hvilke materialer som brukes for å lage lyset i laserdioden (for eksempel Gallium Aluminium Arsenid, GaAlAs), eller vi kan velge å si hvilken bølgelengde laserdioden avgir (904 nm). I Irradia oppgir vi konsekvent bølgelengden for å fortelle hvilken laserdiode vi snakker om, men vi forteller også gjerne hvilke materialer de er laget av slik at du skal kunne sammenligne med andre lasere eller forskningsmateriale som oppgir materialer heller enn bølgelengder.

Våre røde lasere er på 635 nm, våre infrarøde er på hhv 808 og 904 nm.

En spesiell egenskap ved laserlys, er at lyset er koherent. Det vil si at lyset avgis i lange, sammenhengende bølger, noe som skjer pga den spesielle måten lys lages på i en laserdiode. 

Denne egenskapen gjør at laserlyset danner såkalte “spekler”, det vil si et slags prikkemønster som også kommer frem langt nede i vev. I hver av “prikkene” oppnår man en større metning av lys enn man får hvis man ikke har koherens og derved ikke får spekler. 

Speklene gjør at man får så stor konsentrasjon av lys langt inn i vevet at man kan behandle langt nedenfor hudoverflaten. Dette er ikke mulig med vanlige lyskilder, for eksempel vanlig LED-lys. [https://www.researchgate.net/publication/233783045_The_importance_of_coherence_in_phototherapy].

Laserklasse og laserens styrke

Lasere kan gjøres sterke eller svake avhengig av hvor mye energi laseren bruker og hvor mye energi den kan avgi gjennom laserlampene.

Energi måles i Watt (skrives W) eller Joule per sekund (J/s). 1 W = 1 J/s.  Når man skal sammenligne laseres styrke pleier man å oppgi maksimum energi som kan avgis for hver laserlampe (for å sammenligne diodelasere eller vurdere laserklasse brukes  Watt per laserdiode). En sterk laser, som avgir mye energi per laserlampe, fører til en sterk oppvarming der lyset fra laseren treffer. En svak laser gir svært lite oppvarming, hovedeffekten av en svak laser ligger i lyset den avgir enten dette lyset er synlig for menneskeøyet eller ikke.

Det er vanskeligere å lage en sterk laserlampe enn en svak. Laserens styrke har derfor betydning for prisen (sammen med en del andre faktorer). Hvis du skal kjøpe en laser, En dyr laser har typisk flere, sterkere laserlamper/laserdioder enn en billig.  

Det finnes et klassifikasjonssystem for lasere. I Norge er det Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet (DSA) som ivaretar reglene rundt bruk av lasere og derved også definisjonen av klassene. Stort sett er klassifikasjonen avhengig av styrke (noen avvik, se DSA sine sider for nøyaktig definisjoner av klassene). 

Klassene er oppdelt slik at klasse 4-lasere er de sterkeste, klasse 1 de laveste. De fleste av Irradias lasere er i klasse 3B, som vil si at styrken på laserdiodene er mindre enn 500 mW og større enn 5 mW. Unntaket her er vår MIDCARE-laser som er laget for egenbehandling hjemme – den kommer i to varianter som er hhv laserklasse 3R og 1.

Lasere i klasse 3B og svakere som brukes i medisinsk behandling kalles gjerne “terapeutiske” lasere  eller LLLT -lasere (Low Level Laser Therapy-laser). Alle Irradia-laserene er LLLT-lasere. 

Lasere i klasse 4 er sterke, og det er ingen øvre grense for hvor sterke disse kan være. Medisinske lasere i klasse 4 brukes for å skjære, koagulere eller brenne bort vev eller lignende fra overflaten. De gjør dette svært presist i forhold til mer tradisjonelle metoder, og bruk av slike lasere til enten å erstatte eller som supplement til kirurgens skalpell (“kirurgisk laser”) eller til hårfjerning, hudforynging, fjerning av tatoveringer el.l. (“estetisk laser”).

Regnbue

Medisinske lasere og behandling

Medisinske lasere er lasere som brukes til medisinsk behandling av mennesker. 

For sterke og svake lasere er reglene litt forskjellige. For behandlere som ønsker å bruke laser i sin virksomhet kan vi anbefale DSA sine veiledere – de kan for eksempel finnes på DSA sine sider om laser og lysbehandlinger (se veileder 8 som ligger nederst på siden)

For å behandle inne i vevet og dempe smertesignalene i neuronene, hjelper det ikke med sterke lasere – er laseren for sterk, vil den varme opp vevet for mye. Energien som vevet tar opp blir alltid sterkest ved overflaten, og for en trygg behandling langt inne i vevet må laseren være så svak at den ikke kan brenne/ koagulere vevet. Det er derfor de svake laserene, de såkalte terapeutiske laserene (LLLT-lasere) som Irradias MID-lasere, er ideelle for slik behandling. For å se mer om dette, se siden vår om medisinsk behandling, eller se på de konkrete behandlingssidene.

Begrepet “PBMT” (eller PBM) blir stadig oftere brukt om den behandlingseffekten vi ser fra laser, der lys kan tas opp i celler og brukes til raskere helbredelse av skadede eller svekkede celler. PBMT omtaler behandling med vanlige lysdioder eller med laser, det er viktig å sjekke referansen nøye for å se om det er laserdioder eller lysdioder som er brukt. Evidensen (bevisbyrden) for effekt av vanlige lysdioder, særlig til behandling av skadede celler som ikke er i overflaten, er langt dårligere enn den er for lavenergi laser. Men, siden lysdioder er langt billigere enn laserdioder å produsere (og derved å kjøpe) er det mange som ønsker å bruke lysdioder i stedet. Vær obs på at siden det er laserdiodene som er dyre, er det viktig å sammenligne antall laserdioder på apparatet for å se hvor effektivt det er til behandling, lysdiodene gir ikke en tilsvarende effekt (i Irradia bruker vi kun lysdioder som guider til brukeren for å vise at apparatet er aktivt).

Når laseren brukes til behandling, er det litt forskjell på hva de forskjellige fargene (=bølgelengdene) på lyset oppnår. For LLLT-lasere (Low Level Laser Therapy) slik våre MID-lasere er, er de vanligste bølgelengdene rødt lys (vi bruker 635 nm) samt to infrarøde – 808 og 904 nm. Forskjellene på disse er hovedsaklig hvor langt inn i vevet de kommer. Dette er også en av de store forskjellene mellom vanlig lys og laserlys – laserlyset kan komme langt inn i vevet. Vår laser med 904 nm, som er den som kommer lengst inn, kan behandle 4-5 cm inn i en muskel.

Når laserdioden holdes på samme sted (eller gjentatte ganger sveipes over et gitt punkt) sier vi at vevet får tilført en gitt dose med laserlys. Dosen oppgis i Joule per cm2 – J/cm2. Det å måle hvilken dose laseren utstråler (altså energien i lyset som avgis) er komplekst, fordi størrelsen på strålekilden (hullet lyset kommer ut av) varierer fra en laser til en annen, særlig fra en produsent til en annen. I tillegg er det å måle hvor mye som er mottatt i vevet er en utfordring, fordi forskjellige typer vev har forskjellig gjennomskinnlighet (for eksempel går lyset lenger i fettvev enn i muskelvev). Sterke farger vil også absorbere lyset slik at tilført dose blir lavere – for eksempel vil både mye blod i veien for laserstrålen og mye melaning ha innvirkning på dosen underliggende vev får tilført. Laserdiode i kontakt med huden vil gi større inntrenging enn når den holdes 1 cm over huden.

Det finnes etterhvert mye forskning på bruk av svake lasere (LLLT) til medisinsk behandling

Det har tatt ganske lang tid fra man begynte å behandle med svake lasere (i 1968) til det har blitt anerkjent at lasere faktisk har en signifikant effekt i studier (dobbel-blind-tester) på mennesker. Man antar at mye av usikkerheten har skyldtes at det er svært mange parametre som kan varieres når man behandler. De siste årene har det kommet gode studier som sier noe om dette, se for eksempel [https://www.researchgate.net/publication/329577396_Review_of_light_parameters_and_photobiomodulation_efficacy_Dive_into_complexity]. Effekten av såkalt fotobiomodulering – PBM – på vev hos både mennesker og dyr er nå godt dokumentert gjennom svært mange studier, noe man kan se for eksempel ved å søke på dobbel blind-studier om pbm som er gjennomført [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/?term=lllt+double+blind ]