Allment om laser:
Allerede i 1967 kom den første medisinske rapporten om at laserlys har stimulerende effekter på celler og vevet. Siden disse rapportene kom har mer enn 2500 studier blitt publisert fra mer enn 80 land. Idag er laserterapi en vanlig behandlingsmetode i de fleste land.

Hva er en laser?
En laser er en lyskilde som avgir rent lys. Med rent lys mener vi at lyset har en enda bølgelengde, på samme viset som at lyden fra en fløyte har en enda tone og dermed er rener enn lyden fra eks. En boks med steiner som ristes. Laserlyset har – akkurat som fløyten- lange sammenhengende bølger.
Lasere kan gjøres sterke eller svake.

Hva er medisinsk laser?
Lasere innen medisin er av mange ulike slag, men de kan deles inn i to hovedgrupper:
1. sterke lasere som skjærer og brenner. Disse laserene kalles ofte for kirurgiske lasere.
2. svake lasere som stimulerer cellefunksjoner. Slike lasere kalles ofte for biostimulerende lasere eller laveffektslasere.

Hva behandles med laveffektslasere?
Ulike lasertyper påvirker vevet og celler på ulike måter. Hva som kan behandles kommer derfor ann på hvilken eller hvilke lasertyper terapauten har tilgang på.

CO2 –laseren ( 10600 nm, infrarødt- usynlig lys)
Denne laseren er den beste på leddproblemer. Kulldioksid –laseren er en allsidig lasertype som har god effekt på sener, muskulatur og hud- og slimhinner. GaAs-laseren ( 904 nm, infrarødt- usynlig lys) er best på problemer av dypere slag som smertetilstander og infeksjoner i ledd, muskler og sener. Eksempel er vonde rygger, ankler, knær,tennisarlbuer eller idrettsskader, og uavhengig om problemet har oppstått gjennom overbelastning, slitasjon eller av annen grunn. Til og med bihule- og øreinfeksjoner kan behandles med framgang

HeNe-laseren eller GaAllnP-laseren ( synligt rødt lys 635 nm)
Er best på problemer i huden og i slimhinner, f.eks.helvetesild, herpes, ulike hårproblemer, bensår, eksem, munnsår, tannverk etc.

GaAlAs-laseren ( 810-830 nm, infrarødt- usynlig lys)
Inntar en mellomting mellom de to overforstående laserene. Med denne laseren kan til og med tinnitus behandles med en viss fremgang.

Hvordan behandler man?
Laserlyset kommer ut fra en såkallet prob ( ligner en penn). Man holder da bare enden av proben mot det stedet der man behandler. Avhengig av lasertypen så trenger lyset inn mellom 1 og 5 cm i vevet. Alt etter hvor dypt inn problemet sitter og hvor stor ytelse man behandler med så tar en behandling mellom noen minutter og en halvtime.

Gjør det vondt?
Nei, snarere tvert i mot. Laserbehandling er veldig avslappende. Derimot kan det hende at en smerte kan øke eller opptre 6-24 timer etter behandlingen. Dette skyldes at laserlyset setter igang en legnings-prosess. Det er bra om slikt skjer for da vet en at pasienten reagerer på behandlingen for det gjør ikke alle.
Se nedenfor. Spesielt ved problemer av mer kronisk natur vil denne igangsettingssmerten opptrå. Den bruker og gå over etter noen dager men kan i enkelte tilfeller vare lenger.

Hvor ofte og hvor mange ganger?
Man briker og behandle oftere i begynnelsen ( hver 2:e –hver 7:e dag) og siden med lengre intervaller når legningen kommer igang. En behandlingsomgang kan strekke seg over 1-15 behandlinger alt avhengig av pasientens mottakelighet ,og hvor lenge problemet har vart og hva slags type problem en har. Kroniske problemer krever som regel flere behandlinger enn akutte problemer og skader.

Finnes det noen risikoer?
Nei, ikke av noen type og heller ikke for øynene. Beskyttelsesbriller trengs som regel ikke. Kan man ta medisiner? Ja . Medisiner bruker ikke å være farlige og bruke sammen med laserbehandling.
Bør man passe på noe etter behandlingen?
Ja. Laserlyset gir ofte en direkte smertelindring. Da er det viktig og vite at smerten kan komme fra en skade som kan ha resultert i en infeksjon. Smerten hindrer da en overbelastning og laserens smertelindrende effekt kan derfor lede til overbelastning med en forverring som følge. Det er derfor veldig viktig at pasienten ikke belaster leddet, senen etc innen terapauten sier i fra at det er greit.

Hva er sjansen for og bli bra?
Alle reagere ikke likt på laserbehandling. Man merker som regel en reaksjon innen 1 til 5 ganger.
Noen reagerer sterkt og nesten med en gang, mens andre trenger flere behandlinger. Ca 10 % reagere ikke i det hele tatt, eller så lite at man må konstatere at laserbehandling ikke er rette metoden. Noen problemer passer bedre for laser enn andre.

Hvor finner jeg mer informasjon?
På www.laser.se her finner du skrifter, studier, laserdebatt, klinikker osv. Vi anbefaler også veldig Svenska Laser- Medicinska Sällskapet og LaserWorld, som er en internettguide for medisinkse lasere. Se også Jan Tunèrs artikkel Laserterapi och vetenskap.

Biostimulering er ytterst rent lys som påvirker cellefunksjoner og stimulerer kroppens eget immunforsvar. Prinsippet er like enkelt som genialt. Hjelp til selvhjelp.